Kun 9 timer. Så var hun ikke alene lenger. Hun kjente på hjertet. En plass bak magen før man treffer rygmargen stakk det. Glede? Signalene ville ikke si. De fniste og gjemte seg bak et hjørne. Ville de leke? Det var hemmelig. Hun hylte for å skremme de fram. De gikk lenger vekk. Fornuften måtte finne ut av det selv. Men var den der fortsatt? Den hadde kanskje vært borte i en uke allerede uten at noen ville oppdage det. Hun kjente etter. Pulsen var rask og det luktet mannesvette under armene. Hun hadde fortengt verden og virkeligheten en uke. Tristhet? Nervene gikk fra blå til gul og ble grønn. Amygdala jobbet på spreng. En liten del av hjernen på størrelse med en mandel hadde tatt kontroll. Hun banket på hodet. Amygdala svarte med å sende et stikk av frykt gjennom hele kroppen. Redd? Virkelig. Var det dette som var hemmelig? Redd for sine egene følelser. Det virket ikke som hjernen var særlig til å stole på. Kanskje de gamle egypterne hadde rett. Intelligensen fantes i hjertet.
Hun følte seg bedøvet. Men det ville bare vare noen timer til. Så ble alt slått på igjen. Og først da fikk hun svar på om fornuften fortsatt var tilstede.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar