And when she wakes.

Onsdag.

Hun satt stille i 8 timer. Det var som en fest. Skrikende. Hele veien dit var hun fortapt. Gikk fort. Tenkte alt. De drakk. Telefonen ringte. Det var tid, men den gikk sakte. Sakte uten og fort med.
Hun visste det.

"Har du en røyk?" hun spurte på svensk.

"Venter du på han?" var svaret.

"Ja."
Ti tabeletter virket på engang. De sprang. De lo. Alt var bra. Alt var bra - igjen. Hun holdt han, han slapp henne ikke. Det var for godt til å være sant. De drakk mer. Whiskey and coke.

"Do you have a girlfriend?"

"Yes. Do you? A boyfriend."

"Yeah."

"It doesn't matter."

"You are here now."

"We are here now."

Et kyss. Alt hun lengtet etter tok slutt. Bare mer og ingenting annet. Han var vakker. Hun strålte. De kunne aldri gi slipp på det. Hun så ærlig på han. Han følte seg fri. Som aldri før. De følte sammen. Kunne ikke stoppe. Et bilde eller tre, så kunne de ligge der foralltid. 8 om morgenen. Hun gikk, men ikke uten han. Hold fast. Og aldri gi slipp. Verden holdt på å våkne da de sovnet. Armer flettet. Tett sammen.


Torsdag.



Han så sliten ut. Men han møtte blikket hennes. Han så og tenkte uklart. Alt han ville var å slappe av. Ta det med ro. Ligge helt stille. Noe musikk i bakgrunnen. Han likte musikken hennes. Spurte om hun hadde noe. Nei. Øynene klarnet, men kroppen var sliten. Spenningen slappet ikke av. Han tente en røyk og glemte hvorfor han var der. Han tenkte hun var fin. Men det gikk ikke. Kunne ikke. Kunne vært bra. Frika. Gal. Rastløs, og ingen ro uten. Forelsket i hjel. Wasted heart. Running. Håpløst. Men så utrolig bra? Hun satt stille. Ville snakke høyt, men turte ikke. Hun hadde tatt et skritt ut i mørket. Hun kjente seg alene igjen. Hun tenkte det. Han så det. Han skjønte ikke hvordan hun klarte seg. Stakkars jente. Hvordan? 
Hun holdt en flaske som var helt tørr. Hun kunne død for å få følelsene hans. Men hun satt bare stille. Tente også en røyk, og håpet den ville varer for alltid. Ingenting varer for alltid. Hun lukket øynene. Han gikk, uten henne.


Fredag.



"(Jeeeg) Kan ikke gi slipp.

(jeg kan ikke) 
kan ikke puste.

Hardt.

jeg kan ikke.

slå hodet.

følelsene er svarte.

Gjemt bak en vegg i meg.

Du.

You are adorable.

You are..

(you are my dear)

Men. Kan ikke.

Only one thing on my mind.

You. And Her.

Fuck.

Fucking.

Fuck you."


Lørdag.



"Last time I saw you, we had just split in two. You were looking at me. I was looking at you. You had a way so familiar, but I could not recognize, cause you had blood in your face. I had blood in my eyes. But I could swear by your expression that the pain down in your soul, was the same as the one down in mine. Thats the pain, cuts a straight line down through the heart. We called it love."

Søndag - Don't play anything happy.



Hun husket den følelsen. Hun satt alene. Fikk angst. Hun var virkelig alene. Alene med tre liter rødvin. Og det var blod på tv-en. En syk følelse. Hun visste det var feil. Hun dro ut. Eller noe. Men det hjalp ikke. Hun ble desperat. Den verste følelsen i verden. Du er ikke verd en dritt. Hele livet hadde hun blitt oppfostret på at hun var søt og snill. Det hjalp henne ikke nå. Hvem kunne hjelpe? Hun ringte en ex. Han sa han lå i sengen med en jente. Det var feil tidspunkt å prate på.

Han sa: "Det går ikke. Du må ta deg sammen. Bli edru."
Hun sa han var en idiot og la på. Det rant over. Det begynte å bli mye. Hun så i veggen. Angst. Hun mistet all sin verdighet. Hun sminket seg. Ordnet håret. Midt på natten. Hva annet kunne hun gjøre. Hun kunne ikke ha en vinkartong som sin bestevenn. Det var farlig.

"Jeg er ikke bra for noen. Spesielt ikke for meg selv."
Etter hvert trodde hun selv hun satt å drakk blod. Hun hadde tilbudt seg selv til så mange. For mange. Hun var verdiløs. Ingen ville ha henne. Hun satt seg ned på badgulvet. Musikken var glad, men samtidig det tristeste hun noen gang hadde hørt. Så utrolig ensom. Hun lengtet etter den normale pusten. Hun hadde drukket all vinen. Hun ble en annen person. En bedre person? Hun trodde det. En person med makt over seg selv. I et siste desperat forsøk på å føle seg elsket ringte hun han. Han lå å sov. Han sa hun var fin. Men at hun måtte slutte å ringe sent. Alle triste følelser hopet seg opp. Ikke bare var hun desperat etter å føle at noen var glad i henne. Hun var desperat etter å like seg selv. Den andre personen tok over. Rødvinen hadde bedøvet henne helt.



Mandag.



Hun våknet. Heldigvis våknet hun. Noe hadde gått galt. Eller noe hadde gått bra. Hun så opp. Det var en slagmark. Hvem hadde blitt drept her i natt? Hun så på seg selv. Øynene var svarte.


Tirsdag.



"So I drow for hours. Listening to that song. Or I pretendetd to drive. Somewhere in my imaginery world. But I thougth it was for real. At that point there was no way to separate dreams from reality. I could only hear the music. Was I thinking like an eightyfive year old woman. Or beeing young and stupid. There was a million places to go. But without him, nothing was home. Oh oh oh. I guess I always just tried to be nice."