Hvit.

Mandag. Fylt med streker og sult. Stjernehimmelen er borte og den kommer ikke fram igjen før om noen uker. I mellomtiden er frakken våt og det undres på hva høsten bringer. Mange følelser skal følges, men hjertet gir bare et svar. En diskusjon mot det strekeste i kroppen. Det krøller seg. Svar kommer, men det blir nok en streik midt oppe i det hele.

Klarer ikke konsentrere meg om jakke sying og presentasjons portfolio akkurat nå. Ikke i ste heller. Og ikke om en time. Forhåpentligvis engang før fredags morgen. Tenker på telefonkiosken utenfor vinduet. Hva? Lyset slo seg på der når det ble mørkt og telefonen ringte. Jeg tok den og sa Hallo du er kommet til en telefonkiosk. Av alle ting ble jeg mer forvirret enn den som ringte feil.