Håp.

Jeg hadde hatt en sånn her dag før. Noe var galt. Kanskje med meg. Det var kald. Klamt. Jeg sov nesten ikke, selv om jeg hadde vært kjempe trøtt. Hjertet slo fort og øynene flimret bak øyenlokkene. Jeg våkne hver time. Stirret på det blå lyset. Var hvit i ansiktet. Drømte om løs hud og harde knokler. Redd.
Redd for å miste han.