Hva er det man kaller det når hjertet dunker så fort i takt med det hjernen tenker at det virker som blodet løper 100 m rundt i årene? Det eksploderer og blir sliten alt for fort. Man blir usikker på om det er godt eller vondt.
Fra det første lille dunk og dytt til det eldes og størkner i hver en krok i kroppen. Ingen kontroll. Du kan skremme livet av deg selv.
I natt drømte jeg om min framtidige datter. Jeg kalte henne ”Cash” – uten å vite at det betyr penger. Jeg vet det. Jeg vet hva det betyr. Men i drømmene er alt som du drømmer om eller så er det et mareritt. Man tar litt fra hjertet. Litt fra sjelen. Jeg tenkte nok mer på Johnny Cash. Såret.
”Jeg såret meg selv i dag. For å se om jeg fortsatt føler. Hva har jeg blitt? Min kjæreste venn. Full av ødelagte tanker.”
Hvem er alles kjæreste venn? Seg selv? Hvem er så heldig å gå ut i verden og gripe fast i den som svarer når du roper ”kjæreste”? Man fommler. Føler etter veggen. Kjenner med hendene i blinde. Lukter i nakken. Smaker. Som en baby. Plukker. Spør. Snakker uten stopp. Føler i stillhet. Ser i mørket med bare gatelyst gjennom persiennene. Tar. Forsøker å forstå. Prøver å skjønne. Sinne. Glede. Savn. Alt skal stemme. Alle har sin måte. ”Følelsene forsvinner. Du er en annen. Jeg er fortsatt her. Jeg kommer til å skuffe deg. Jeg sårer deg.”
Det skjer om igjen. De var der. De svarer ikke lenger. Eller du gikk. Følelsen av håpløshet. De finnes ikke. Hvordan kan jeg?
Man lurer. Starter med blanke ark, men angrer på fortiden. Så dumt tenker du. Men formet dette meg? Var jeg meg i dag uten deg? Det hjelper ikke. Man fortsetter å rope. Føle. Skremmes. Ler. Klokken halv 7 hadde man det bra. 02:00 er historien forandret. Man leker. Men den som er med må tåle. Skuffelse. Anger. Snubling. Jeg hopper rundt i sengen. Tar kontroll. Føler meg iskald. Vanskelig. Blir det bedre?
Selvfølgelig. Enklere. Bedre. Det er alltid håp. Håpet har jeg her. Svidd inn i huden. Etter alle skuffelsene kan det bare gå en vei. Og hjertet banker så mye at du for første gang kjenner det. På ordentlig. ”Kjæreste”? Ja. En kjærelighet. Jeg løftes og bæres bort. Fortiden skal ikke glemmes alene men snakkes om med dem du stoler på. Det er vanskelig. Men framtiden skal leves med håp. Jeg er heldig. Jeg ropte. Kastet meg ut. Og ble fanget. Av min beste venn.
